St.Hans-aften har gøyale tradisjoner

Ikveld er det St.Hansaften. Og det kan være en gøyal affære, spesielt langs med kysten av Norge. I Tønsberg og Vestfold var det så gøy i lange tider at de var nødt til å legge inn en særegen fridag. Og alle har vel hørt om konkurransen blant gutte-gjengene i Ålesund om hvem som kunne bygge det høyeste bålet, opprinnelig laget av sildetønner.

Sommersolverv, og årets lengste dag var den 21. juni, dagen da svenskene feirer sin Midtsommar. Dvs at det går mot mørkere tider, men vi er egentlig lette til sinns denne dagen. Det går jo mot sommerferie, skolen er slutt, og vi kan nyte sommeren, den lyse årstiden.

Det er gøy, og spesielt kvelden har en del tradisjoner knyttet til seg.

Vi brenner bål, og det er stemningsfullt, spesielt når det er ved vannet eller sjøen. God steming skaper det.

Egentlig tente man disse store bålene for å skremme bort onde ånder.

Det er en magisk natt med tillagt spesielle egenskaper, f,eks i vann. Ja, mange bader seg den natta for rensing. Eller de plukker bær og urter, fordi akkurat denne natta har de fått noe spesielt i seg. Sies det.

Rensende sier man også det (i Spania) er å brenne lapper med ord om negative tanker eller plager.

Men først og fremst er det fest og moro, lek og grillmat.

Hva er typisk norsk St.Hans mat? Grillede pølser i lompe eller brød. Potetsalat og sild. Flatbrød. Kaldrøkt makrell. Eller reker og majones med loff, smør og hvitvin.

Under San Juan-feiringen i Spania, som tilsvarer St.Hans, spesielt i Alicante som praktiserer de bålhopping. Altså, man tar rennafart og hopper over bålet (når det har en passe størrelse...). Det skal bringe hell inn i det nærmeste året.