Kan søppel fra verdensrommet falle ned i Norge eller Spania?

Ja, det kan det kan det.

Siden Sputnik 1 ble sendt opp i verdensrommet i 1957 har tusenvis av satellitter blitt skutt opp i bane. Mye kommer ned igjen, faktisk et sted mellom 100 og 150 tonn med elektronikk og metallskrap - hvert år, ifølge Europas romfartsorganisasjon, ESA.

Og da den 30 meter lange delen av den kinesiske raketten "Long March 5B" suste mot jorda den 8. og 9. mai 2021 var det ingen som visste akkurat hvor den kom til å lande.

Sannsynlige landingsbaner for Long March 5B (EU Space Surveillance and Tracking)

Long March 5 B veide mellom 17 og 22 tonn. Forrige gang en like tung romdel falt ned mot jorden, skal ha vært den sovjetiske romstasjonen «Salyut 7», som falt ned over Argentina i 1991.

En kan fort bli litt nervøs av å tenke på at ting kan falle ned i hodet, på huset, eller i hagen der du bor. Eller i skolegården der barnet ditt leker... Jeg må innrømme at jeg tenkte litt på hvor Long March 5B kom til å ramle ned. Og det gjorde jeg selvom vi vet at 70% av jordens overflate er vann, og at det aller, aller meste av jordoverflata er ubebodd.

Men en annen ting som fikk meg til å tenke er at kineserne minimaliserte problemet med at skrapet faller ned i naturen vår. Hadde de allerede tenkt å plukke den opp fra havets bunn der den til slutt ramlet ned, etter å ha sust inn over Spanias himmel og til slutt havnet i det Indiske Hav? Neppe.

Søppelet som til slutt lander blant oss, det som ikke brenner opp i fallet gjennom atmosfæren, det blir bare liggende. Søppel. Ingen har ansvaret for det.

Verdensrommet selv har masse søppel av ødelagte eller avdankete farkoster som bare farer rundt i bane rundt jorda. Til fare for andre kommersielle eller statlig finaniserte satelitter, romskip, romferger eller raketter.

Norsk Romsenter sier at Norge er med på å spleise på mange store og viktige satellitter, men vi har også noen som bare er våre. Noen av dem er kanskje sendt opp av Andøya Space på Andøya.

I Spania er det INTA som er tungvekteren med tyngst fagmilø, involvert i nano- og mini satelitter, "vanlige" satelitter og raketter og masse annet sivilt og militært.

Både Spania og Norge er med i den europeiske romfartsorganisasjonen, ESA.