Hvorfor er spanske og norske barn stadig tjukkere?

Den tradisjonelle middelhavsdieten, basert på gode og sunne råvarer, grønnsaker og frukt, er ikke lenger så grunnleggende i de fleste husholdninger, i motsetning til hva spanjolene selv liker å tenke. Nord i Europa, i Norge, taper også de fiberrike brødene, de gamle tradisjonelle rettene samt råvarene som brukes av landets Mester Kokker.

Hvorfor har frossen-pizza blitt Norges mest konsumerte varmmat? Og hvorfor er det at ferdigkokt og lett-å-lage mat har funnet veien til spanske kjøkken og middagsbord også? Svar: Tidstyvene!

Det må være raskt, det må være enkelt, og det må være billig !!! Dette er de ledende reglene i dag; både i private hjem og i offentlige institusjoner. Et eksempel på sistnevnte var et initiativ i Madrid-fylke for å forbedre sykehusmaten for barn, ved å invitere topprangerte kokker til å lage sunne menyer. Så viser det seg at fylkesbudsjettene var så latterlig lave at det faktisk var umulig å bruke en gang noen av de aller rimeligste forslagene til disse spesialistene.

Vi vet mer om sunn mat og sunn livsstil enn noen gang før, men vi lever ikke deretter. Hekta opp i press fra arbeidstid og fritidsaktiviteter, så vel som ønsket om å følge de lykkelige livene til de vi ser på TV-annonser, kjøper vi matvarene de reklamerer for. Og i tider med økonomisk krise er billig konge. Og som vi alle vet, er de billige artiklene for det meste resultater av industrielle prosesser med materialer med tvilsom grad av sunnhet.

Så vi tror vi gjør barna våre en tjeneste når vi lar dem få alle de søtsakene og pommes frites og brus som de ber om. Kanskje det ikke er slik i det lange løp, hæ !?

I Norge, kjent for den store og solide frokosten, har de fleste lunsjpause rundt tolv. Det er da søppelkurvene rundt skolene noen ganger inneholder matpakker (smørbrød) pakket av barn som foretrekker boller og sånt fra det nærliggende bakeriet eller snackbaren, skyllt ned med Coca-Cola i stedet for den tradisjonelle kalde melka. (Egentlig har Coca-Cola lenge hatt et erklært mål om å erstatte melk som en del av den norske husholdningsdietten, og kjøre en aggressiv kampanje for dette formålet).

I Spania er det få som spiser en stor frokost, men vil helst ha en muffin eller kjeks eller noe lett som en start på dagen. I løpet av morgentimene er det ganske vanlig å spise en "tilleggsfrokost". Da vil de fleste barna tygge på industrielt tilberedte boller eller bakverk i stedet for den gode gamle bocadillo med salchichón.

I begge land har forbruket av sukker, fett og feite ting økt voldsomt de siste tiårene. Og ekspertene har slått alarm for lenge siden. Dette er ikke et spørsmål om estetikk, som om "slank er finere for øyet enn fett", men snarere et alvorlig langsiktig helseproblem, noe som vil koste oss dyrt helsemessig i årene som kommer.