Forandring er bra. Eller…?

Dette er ikke en psykologi-leksjon eller et grundig essay. Bare en liten isfjell topp ...

Tolke mulighetene i en endring.

Hvor mange ganger har du hørt det, eller lest det i bøker som "Hvem tok osten min?" - "Who took my cheese?"? Og ja, det eneste konstante i livet er... ENDRING !!

Du får høre: Change is good for you! Litt forandring gjør deg godt! …

Hvis du synes det er vanskelig å tilpasse seg en ny situasjon, så sier de at det egentlig er fordi du ikke har sett muligheten som dette representerer for deg. Etc. osv. Dessverre har jeg sett eksempler på at folk faktisk ser på den nye situasjonen som en mulighet, ja. Men at de tar det heller "opportunistisk" og bli til personer som jeg (eller andre) ikke kjenner igjen.

For eksempel: En mann som ville fortelle deg og datteren sin at HVITT er bra, og han ville leve i henhold til HVITT. Så skjer det noe som forandret ham. Så, etter en kort periode, da han så at han kunne, begynte han å omgi seg med GRÅTT og SVART og gå for SVART og GRÅTT ... Kan det hende at forandringen ikke har vært bra? Fordi han mistolket muligheten i skiftet? ELLER, at før endringen, var han ikke seg selv - og vi ble virkelig kjent med en falsk personlighet som ikke var ærlig mot seg selv ...?