Et godt hode er ikke nok.

For mange år siden publiserte et spansk magasin en artikkel om formene til Leire Pajin, daværende helseminister. Og et bilde av henne i bikini. Mens forfatteren hadde det sunne utseendet i tankene, begynte andre medier straks å kritisere det de syntes var pinlig og mindre hyggelig...

Vi liker å tro at vi er så rasjonelle, at logikk og intellekt styrer oss i det vi gjør, og at vi har valgt våre ledere fordi de er så smarte og kloke. Så hvorfor bekymre deg for hvordan en bikinikledd politiker ser ut når en "paparazzi" skyter blink?

Enda viktigere, hvorfor er det så høye prosentandeler av høye, kjekke mennesker i lederstillinger, både i politiske organer og i private selskaper? Selvom korte, stutte eller "ikke så pene" mennesker sjeldnere finnes på toppen? Er høye og kjekke mennesker smartere? En høyere IQ-score betyr ikke nødvendigvis at du er god til å kommunisere. Og jeg tør si at det er en underdrivelse å si at DET er ganske viktig hvis du skal lede andre mennesker ... Så hva har skjønnhet å gjøre med kommunikasjon? Vel, det som skjer er at I dag SPISER VI MED ØYNENE. Ja, det handler ikke så mye om hva du sier, men hvordan og med hvilken emballasje det kommer i. (Heldigvis trenger ikke toppledere og politikere (ennå) å jobbe i bikini, eller ha brukt den under kampanjer ... Kanskje det bare er et spørsmål om tid.)

Så hvis budbringeren tiltrekker øynene og sjelen vår, er det mye mer sannsynlig at vi aksepterer budskapet hans. Og selvfølgelig, når det gjelder raskt skiftende visuelle medieinntrykk, er karisma helt klart en nøkkel til å lykkes som leder, i enhver organisasjon eller bevegelse. Og ytterst er Hollywood-skuespillerne Ronald Reagan og Arnold Schwarzenegger (tidligere også kroppsbygger), omgitt av mer eller mindre intelligente rådgivere (...) som blir president i USA, kanskje den mektigste nasjonen i verden. Og guvernør i California, verdens syvende største økonomi etter BNP.

Skjønnhet og design er noe som har stått sentralt rom i siviliserte og ikke så siviliserte samfunn gjennom tidene, i arkitektur og personlig utsmykning, dekorasjoner mm, selv om standarder og idealer har endret seg. På et tidspunkt var det ideelt med robuste, fete, runde og sunne kropper. Eller å ha blek hud (for å vise at han hadde nok penger og derfor ikke trengte å jobbe ute). Så kom den slanke, solbrune modellen. Senere kom den rufsete fyren, med revne klær og rotete hår ...

Mens Spania har mye mer URBAN befolkning og for det meste ukompliserte vær- og klimaforhold, har Norge flere LANDLIGE samfunn, med mer hardt vær og hardere værforhold. I et urbant miljø, hvor du møter og omgås mennesker hele tiden, med tjenesteytende næringer, offentlige kontorer, protokoll, salgs- og salgsfremmende situasjoner hele tiden, tenker folk automatisk på sitt utseende, kanskje til og med for å gå ut med søppelet sent om kvelden, eller til butikken på hjørnet. Mens det i et lokalsamfunn med færre av disse elementene, er det sannsynlig at folk oppfører seg på en mer praktisk måte, med mindre tanke for skiftende mote eller utstyr. Imidlertid, for å lykkes, i begge ytterligheter, vil fysiske aspekter og karisma helt sikkert være avgjørende når man velger en representant eller leder for "flokken", kanskje enda mer enn noe bevist tegn på intelligens og mental kraft.