I Spania drar mange mennesker som bor i byer til "landsbyen" sin (el pueblo) så snart de kan. I Norge drar folk på hytta, eller rettere sagt sin fritidsbolig. I begge tilfeller fungerer det å reise til disse stedene som en slags flukt fra byens liv og rutiner, å koble av fra forpliktelser og koble seg til det som i mange tilfeller er våre opprinnelsessteder og en annen livsrytme.
Den som har en plass med utsikt over fjellet, noen vingårder, et fikentre ... omgitt av den beroligenede lyden av natur ... kan få styrke til å takle byens stress. Og nå på våren viser landsbygda i Spania sin fruktbarhet i form av i frukter som mispel (en av de første fruktene som kommer om våren) eller fiken som fremdeles er grønne ...
I Norge var det tidligere få som hadde "hytter", men i dag er det mye mer vanlig. Det er familier som har det på fjellet (ideelt for skisport om vinteren, men også for fotturer resten av året), eller i nærheten av sjøen (for å nyte utsikten oover sjø og holmer, og kanskje for vannsport eller turer utpå med lystbåter). Begge typene pleide å være ganske enkle for 50 år siden. Ofte måtte du hente vann fra en brønn, "toalettet" var som regel en utedo, ingen strøm... Men det var hyggelig. Å gå tilbake til enkelhet og å være nær naturen vr det som gjeladt. Nå har folk autentiske palasser med internett, varmt vann, varmekabler i gulvet, sauna... kort sagt med samme komfort som hjemme. Og ja, de kan kjøre bil helt til til døren.
I Spania betydde det å dra til "el pueblo" å reise tilbake til familiens opprinnelsessted. Kanskje der foreldrene eller besteforeldrene fortsatt bor. Og ikke alltid på steder med toppmoderne boliger slik som i byene. Der ute på bygda løp barna fritt ute og i gatene, og foreldrene kunne ubekymret glemme å bry seg, kanskje å ta noe å drikke i baren. Alle slike pueblos (bygder, landsbyer), hvor små de enn kan være, har alle en eller flere barer ...
Her er det helt sikkert en bar.
Comments